Et folk i limbo
Krigen i Sudan har vart i tre år. Flyktninger i nabolandet Sør-Sudan har havnet i limbo.
Almana Yagoub Edaris flytter seg sakte i sengerammen, setter seg opp, hilser. Det er midt under fasten, og selv om Edaris for tiden lever av å selge små søte kaker, smaker hun ikke på dem selv i løpet av dagen. Det gjelder å spare på kreftene. To av døtrene sover videre, mens Edaris retter på toubaen, hun vil gjerne fortelle hvordan hun havnet her, sier hun.
-Grunnen er krigen, og etter hvert manglet vi mat. Jeg har også døtre, og det er ikke sikkert for dem i Sudan. Det er folk der som kidnapper og voldtar, sier hun.
Edaris kom hit til Renk helt nord i Sør-Sudan i desember 2024, da krigen alt hadde pågått halvannet år. Men hun fikk ikke alle med seg. Faren ble skutt i beinet, og døde seinere av skadene, mannen ble igjen for å forsøke å tjene penger. En datter og hennes mann var savnet da de dro. Svigersønnen var nemlig offiser i den sudanske hæren, SAF. Datteren forsvant da militsen Rapid Support Forces (RSF) inntok Omdurman.
-De tok henne fordi mannen hennes var i SAF, militsen tok henne, kidnappet henne. Jeg vet ikke hva som har skjedd. Men da skjønte jeg at jeg måtte få resten av døtrene mine ut.
Edaris er en av mange flyktninger som siden april 2023 har kommet over grensen til Sør-Sudan like nord for Renk.
15 april er det tre år siden krigen i Sudan brøt ut, du kan høre mer om livet i leiren i Renk, og om krigens gang, i denen episoden av podcasten Afrikansk politikk:
Fanget i flukten
Krigen i Sudan har siden den brøt ut i 2023 utløst verdens største humanitære krise. Mer enn tolv millioner har flyktet fra hjemmene sine, og det anslås at 33 millioner mennesker vil trenge assistanse i løpet av 2026. Det er rundt to-tredeler av befolkningen som befant seg i landet før krigens utbrudd. Siden da har fire millioner også flyktet ut av Sudan. Nærmere halvannen million til Sør-Sudan. Over transittmottaket i Renk har det kommet en million mennesker.
Og her strander mange, mellom en krig inne i Sudan som fortsatt pågår, og en krig som har brutt ut det siste året i delstatene Upper Nile og Jonglei i Sør-Sudan. I tillegg har de som sto for videretransport fra Renk, den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og FNs høykommissær for flykninger (UNHCR) fått budsjettene kuttet. Dette rammer særlig flyktninger med bånd til Sør-Sudan, som regnes som returnerende sørsudanere, selv om de aldri har bodd i landet.
Du kan lese mer om det siste krigsutbruddet i Sør-Sudan her:
Sørsudanere deporteres
En av dem er Bachol Lat Akom. Opprinnelig er hun fra Ruweng lenger sør i Sør-Sudan. Etter Sør-Sudans uavhengighet i 2011 valgte hun å bli i Khartoum i Sudan. Men det siste året har den sudanske hæren beskyldt sørsudanerne for en å være en slags femtekolonister, og startet deportasjon av de de kan få tak på, samtidig som krigen ruller videre.
-Jeg var femten år da jeg dro til Khartoum, det var i 1986. Men i januar ble jeg arrestert der, og de sa jeg var fra Sør-Sudan, og ikke lenger Sudan. Så kastet de meg i fengsel, det var forferdelig, det var ydmykende. Og så sendte de meg hit.
Nå bor Lat Akom i et slags telt av gamle madrasser og laken sammen med en tidligere nabo fra Khartoum, Ator Mabek Aguer. Heller ikke Aguer har noe forhold til Sør-Sudan, men som Lat Akom ble hun nylig arrestert og deportert.
-De sa det var oss, fra sør, som hadde ødelagt Sudan, at det var vi som var skyld i korrupsjonen og krigen, sier Lat Akom.
Lat Akoms ord er som et ekko av tidligere tider, makthaverne i Khartoum har alltid sett på sudanere fra andre steder, og særlig sør og Darfur som «de andre». Det siste året har hæren SAF, som i løpet av 2025 tok tilbake mye av den sentrale delen av Sudan og hovedstadsområdet Khartoum og Omdurman, satt seg fore å tømme de samme områdene for folk de ikke anser som sudanske nok.
-I september i fjor kom den sudanske hæren til nabolaget mitt, Mandela, i Khartoum. De silte ut alle sørsudanerne. De ba oss dra. Noen dager senere kom de tilbake og skjøt om seg vilkårlig. Så begynte de å arrestere folk. Da besttemte jeg meg for å dra sier Anei Dut Anei.
Anei er skredder, og har fått med seg symaskina. Men den gjør det også vanskeligere med videre transport. I et forsøk på å tjene penger til slik transport har derfor Anei satt opp en skredderbod utenfor tranisttleiren i Renk. Han har slektninger i Aweil, i en helt annen del av Sør-Sudan. Målet er å ta seg dit, til et sted han ikke har vært siden 2009.
-I tredve år var jeg politimann for Sudan i min hjemby, da uavhengigheten nærmet seg fikk jeg ikke pensjonen min. Og det føltes utrygt, så jeg dro til Khartoum og lærte meg å sy. Symaskina er alt jeg har nå, så jeg blir der den er.
Tomt i gryta
Inne i Sudan fortsetter krigen, nå både i Darfur, i nord og mot grensa til Tsjad og Kordofan, helt ned til grensa mot Sør-Sudan. Det er også kamper i Blånilen, mot grensa til Etiopia der det har åpnet seg en ny front. Det finnes ikke gode tall på hvor mange som er døde i denne krigen, konservative anslag ligger på 150.000. Andra anslag går helt opp mot 400.000. I tillegg er de indirekte tapstallene, fra sult, og fra sykdommer og epidemier, trolig høye.
Og sulten, den er like om hjørnet, både inne i Sudan, og i Sør-Sudan. Hjelpeinnsatsen i begge land har vært rammet av bistandskuttene det siste året, og FN har flere ganger advart om at det går mot sultkatastrofe, både inne i Sudan, og i Sør-Sudan. I Renk har flyktningene flere ganger fått kuttet rasjonene, og nå må de fleste her klare seg med det de klarer å skrape sammen selv. Ofte ved å gjøre småjobber eller samle ved.
Det er også en utfordring for Fatima Mohammed Salah og Faiza Omer Hassan. De har vært lenge i Renk, Salah fra januar 2024, og Hassan helt fra starten på krigen, våren 2023.
-Livet er er hardt, men jeg vil ikke tilbake til Sudan. Jeg er fortsatt redd på grunn av det som skjedde da, vi bodde i nærheten av en flystripoe, og den ble bombet, sier Hassan mens hun perler et smykke. Perlene har kvinnene fått av en av de humanitære organisasjonene. Smykkene kan de selge.
-Jeg kom hit alene med seks barn, mannen min ble sendt til Darfur for å slåss, jeg vet ikke hvor han er eller om han er i live, sier hun.
Salah er litt heldigere, hun har mannen sin her, men også tre barn å forsørge.
-Da vi først kom hit bodde vi utenfor her, men så fikk vi flytte inn med Hassan, da vi kom fikk vi utdelt noen matter å sove på, og litt mat. Men det er lenge siden vi fikk noe nå, forteller Salah
-Men vi må takke de humanitære organisasjonen altså, de gjør det de kan, og de har sørget for vann her, og at det er helsetilbud til barna. Uten det ville vi jo ikke hatt noe, sier hun.
Vil du vite mer om bakgrunnen for krigen i Sudan kan du lese blant annet denne saken om massakrene i Darfur i oktober og november 2025: